Krabbefest

«DEN GANGEN VAR DET INGEN SOM SPISTE KRABBER. I BESTE FALL VAR DET NOE SOM KUNNE BRUKES SOM AGN»

En måke seiler over vannflaten og speiler seg i den blanke sjøen. Sola står fortsatt høyt på himmelen, og en sjark med rødt seil setter kurs mot bryggekanten og krabbemottaket på Hitra Mat.

– Det var her på Ansnes på Hitra at min tippoldefar, Sivert Anton, slo seg ned i 1905, forteller Aleksander Fjeldberg som er salgs og markedssjef i Hitra Mat.

– Den gangen var det ingen som spiste krabber. I beste fall var det noe som kunne brukes som agn. Men sønnen hans, min oldefar Anton så en mulighet, og på 30- tallet begynte han å ta imot krabber, koke dem og selge dem til lokale kjøpmenn.

I Trondheim var det nemlig noen særinger som hadde fått det for seg at krabbe var litt trendy, og sånn begynte ballen langsomt å rulle, ler Fjeldberg.

50 000 KILO KRABBER PÅ EN DAG

Ved kaikanten til det store mottaket til Hitra Mat har sjarken Sjøsvanen lagt til, og Ole Øyen gjør seg klar til å heise krabbekassen på land. – 200 kilo, sier han og nikker. Det er ikke noen stor fangst, men heller ikke så liten, og Øyen er fornøyd. Han er pensjonist og er ute og trekker teiner annen hver dag. Sammen med fiskere på 290 andre båter leverer han nyfangede krabber til øya i havgapet vest for Trondheim.

Akkurat i dette farvannet utenfor Hitra, med småøyer, grunner og skjær, finner man perfekte levevilkår for den norske taskekrabben – og ett av de mest bærekraftige formene for fiske i Norge, ifølge Fjeldberg. Fortsatt drives fisket helt tradisjonelt med teiner fra små sjarker. Sesongen starter så smått i begynnelsen av juni og topper seg i september/oktober. Da leveres det oppimot 50 tonn krabbe hver eneste dag. Det gjør Hitra Mat til den største produsenten av krabbe i Norge.

MED SJØFLY TIL STOCKHOLM

Så stort tenkte nok ikke Anton den gangen han startet med krabbekoking, selv om han hadde en klar ambisjon om å levere skalldyr og fiskemat av høy kvalitet. Men han var ikke helt fremmed for store og hårete mål. Etter hvert så han at det måtte være mulig å eksportere levende krabber, og i 1950 startet han de første leveringene til Stockholm – med sjøfly fra kaikanten. Og krabbene? Dem fylte han i pongtongene på sjøflyet. Krabbene kom levende fram til Stockholm de, men det var kanskje ikke den mest bærekraftige formen for transport. – Det var jo egentlig galskap – både med tanke på pris, HMS og det vi vet om bakterier i dag, så det gikk ikke i lengden, ler Fjeldberg. – Men oldefaren min prøvde i hvert fall å tenke utenfor boksen, sier han og inviterer inn i den store produksjonshallen.

KNUSES OG RENSES FOR HÅND

Inne i den digre hallen blir krabbene hentet rett inn fra brygga. Ved samlebåndene står rundt 20 ansatte og kappes om å dele opp krabbene. De kjappeste bruker ikke mer enn to-tre sekunder på å vri av klør og bein, gi skallet et kakk så det deler seg, og fjerne gjellene. Det er rett og slett ganske imponerende å se på – og det er overraskende mye håndkraft i hele produksjonen.

Ved et annet bånd står noen og fjerner det brune krabbekjøttet med skje. Så blir skallet vasket, renset og dampet før det fylles med skjellmat igjen – også det for hånd.

– Du må være litt av en Petter Smart for å klare å finne opp en maskin som kan gjøre jobben enklere og bedre enn mennesker, innrømmer Aleksander Fjeldberg. Alle som har vært borti en krabbe vet at det skal litt pirking til for å få ut all den gode skjellmaten. Bortimot det eneste som gjøres maskinelt er det å få maten ut av de tynne små beina og fra huset inni skallet. Derfor blir det nyeste produktet fra Hitra Mat – et skall fylt med bare det fine, hvite klokjøttet, renset for hånd. Hvis du har renset noen krabber i ditt liv, så vet du hvilken jobb det er.

Det er dette krabbeskallet som er å finne hos Coop Mega nå i høst. I tillegg får du hele, kokte krabber, store klør og krabbeskjell med både det brune og det hvite kjøttet i ferskvaredisken hos Coop Mega.

TIL SUSHI OG PASTA

Kanskje er du vant til å spise krabben som den er, bare med fersk loff, sitron og majones til. Det er ikke mer som skal til. Men hvis du har lyst til å prøve deg på noe annet, så er krabbe for eksempel supert i sushi, i en pastasaus, i krabbe kaker eller i poke som er en rå fiskesalat som stammer fra Hawaii.

– Det fineste, hvite krabbekjøttet ville jeg ikke ha varmebehandlet, men heller spist det kaldt nettopp som sushi eller i en salat, men til krabbekakene ville jeg ha brukt det tradisjonelle skjellet med både hvitt og brunt krabbekjøtt som smaker litt mer og tåler litt mer varmebehandling, sier Jørn Edvard Thalberg, ferskvaresjef hos Coop Mega Linderud i Oslo. Han står og lar seg fasinere av kjappe hender som fyller krabbeskjell med skjellmat, legger på kjøttet fra en klo og pakker dem for hånd. I høysesong kan de rense 130 000 krabber på én dag. Samtidig inviterer Aleksander Fjeldberg til krabbelag og serverer gyllen krabbecurry og noe han kaller mojito-krabbe med lime, en kald krabbesalat med løk og paprika og hele klør med masse grov pepper. På den måten får han vist at krabbe kan spises på utrolig mange måter.

– Det er ikke alle unge som er vant til å spise krabbe, og derfor har vi lyst til å vise hvor mye godt, sunt og enkelt det går an å lage med krabbe. På nettsiden krabbe.no finner du mange gode og spennende oppskrifter, frister Aleksander Fjeldberg. Men det fine, hvite klokjøttet, det er så godt at du nesten ikke trenger mer enn en båt med sitron ved siden av.