Fastelavnssøndag 2025 - 2. Mars
Alle elsker fastelavnsboller! Men når er fastelavnssøndag, og hvorfor feirer vi egentlig fastelavn? Hvordan lager man dessuten luftige og gode fastelavnsboller med deilig fyll?
Fastelavnssøndag - en gammel tradisjon
Fastelavn er egentlig en katolsk skikk, men selve ordet stammer fra tysk og betyr «kvelden før fasten». Fastelavnssøndag er den søndagen som kommer syv uker før 1. påskedag, og i år faller fastelavnssøndag på søndag 2. Mars.
Fra gammelt av skulle fastelavnssøndag innlede de tre siste dagene før fasten. Fasten varte i hele 40 dager, og det var ikke lov å verken drikke alkohol eller spise kjøtt.
Men visste du at det egentlig var på dagen vi nå kaller Pannekakedagen, eller Fetetirsdag, at man tradisjonelt spiste fastelavnsboller?
Tirsdagen var den siste dagen før fasten, og den dagen skulle man spise hvit mat med mel og melk. I Bergen var det vanlig å spise hetevegger eller heitevegger – ekstra store hveteboller, med varm kardemommekrydret melk over.
I Norge er det ikke så mye igjen av fastetiden. Vi har droppet de 40 dagene og feirer med fastelavnsboller og fargerikt fastelavnsris i stedet. I mange land markerer fastelavn også slutten på karnevalet.
Etter krigen begynte Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) å selge bjørkeris med fjær på. Dette ble et symbol på omsorg og fellesskap.
Hele nordens boller
Fastelavnsbollene kan man spore helt tilbake til 1500-tallet. I Sverige kalles fastelavnsbollene for semlor. De fylles med mandelmasse som blandes med litt av bollemassen, og toppes med krem.
Danskene har ikke bare én, men to typer fastelavnsboller! Den første versjonen er hveteboller fylt med vaniljekrem og mandelfyll, og pyntet med sjokoladeglasur på toppen. Den andre versjonen er kanskje enda mer spennende. Der lages bollen av wienerdeig, og fyllet varieres i det uendelige med kremer, syltetøy, remonce og glasurer!
