Ruccola, råvarer og roboter: salatens reise fra åker til handlekurv

Bli med inn i Ferskvarehuset, og se hvordan mennesker og maskiner jobber side om side for å gi deg ferske og trygge grønnsaker på bordet.

Den spede start

Som med mye annet, begynte det også for Ferskvarehuset i det små. Så liten var bedriften da den ble grunnlagt i 2007, at virksomheten ble plassert i hjørnet av et gartneri på Frosta i Trøndelag. Fra dette hjørnet ble det pakket og fraktet salat, den gang til Coop-butikker lokalt i Trøndelag.   

Det har skjedd mye siden da. I dag foregår driften til Ferskvarehuset i et høyteknologisk anlegg på Gardermoen, der maskiner, roboter og mennesker utfyller hverandre.

Salater i tusentall

To av disse menneskene er Michael Andersen (24) og Bengt Kaewdee Pedersen (26). Til tross for ung alder har de allerede blitt teamledere for hver sine avdelinger på Ferskvarehuset, et ansvar de tar på alvor.

– Det er gøy å tenke på at råvarene vi jobber med havner på middagstallerkener over hele landet. Men det innebærer også mye ansvar, for desto viktigere er det at vi sørger for at vi leverer produkter som er trygge å spise.

Bengt, Michael og 108 andre ansatte sørger for at Ferskvarehuset kan sende ut mellom 4000 og 8000 esker med ferske salater og fryste grønnsaksblandinger hver eneste dag. Det er mulig å få til fordi automatisering og effektivitet står i høysetet hos Ferskvarehuset.  

Salat er ikke bare salat

Hos Ferskvarehuset pakkes det alt fra grønnkål og hjertesalat, til ferdige poser med babyleaf mix, spinat og wokmix.

– Ruccola er den salaten vi selger aller mest av hvert år, tett fulgt av isbergmiks og spinat.

Fabrikken har også en egen fryseavdeling, der de vasker, kutter og fryser ned grønnsaker som blir til både pommes frites og ulike grønnsaksblandinger. Her går produksjonen døgnet rundt, fra slutten av juli til april. Med andre ord: når potetene og grønnsakene er på sitt beste. Slik bygges fryselageret til Ferskvarehuset opp av produkter som ikke bare har lang holdbarhet, men som også har god smak og kvalitet.

Spisevanene til oss nordmenn kan være både tradisjonelle og internasjonale. Så hva liker vi egentlig best – lapskaus eller pommes frites? Gutta på Ferskvarehuset sitter på svaret:

– Suppe- og lapskausblandingen fra Coop-serien blir kjøpt mest og går faktisk av med seieren her, men pommes frites-pakken i Xtra-serien følger hakk i hæl.

– Når det er sagt, så er vårt aller mest populære fryseprodukt faktisk brokkoliblandingen.

Mennesker og maskiner

Når råvarene ankommer Ferskvarehuset, kjøres de direkte til Bengts avdeling: kutteavdelingen. Her står det produksjonsmedarbeidere som sorterer salaten, fjerner ytterbladene for hånd, og kutter i biter. Herfra tar maskinene over resten av prosessen. Nå blir råvarene finhakket, vasket, veiet, pakket og lagt på paller – alt ved hjelp av samlebånd som nøysomt fører den friske salaten rundt i fabrikken, til ulike avdelinger, maskiner og roboter.

Men ansvaret til menneskene på Ferskvarehuset stopper selvsagt ikke på kutteavdelingen.

– Det er folka på huset som sorterer ut dårlige produkter, kontrollerer at maskinene fungerer og gjør som de skal, og som sitter på laboratoriet og kvalitetssjekker at grønnsakene er trygge å spise.

Samspillet mellom manuelt arbeid og teknologi er med andre ord essensielt for at Ferskvarehuset skal kunne forsyne Coop-butikker over hele landet med friske, gode og trygge grønnsaker.

Grønnsaker etter kalenderen

Middagsplanene våre styres ofte etter kalenderen, og derfor må også produksjonen på Ferskvarehuset gjøre det.

Rosenkål er for mange ensbetydende med jul, og størstedelen av salget av grønnsaken skjer derfor i årets siste måneder. På høsten derimot, er det viltblanding som topper salget, mens sommerhalvåret gir et ekstra løft for poser med ruccola og andre salatblandinger.

«Alltid norsk når vi kan»

Norske bønder er viktige for Ferskvarehuset. På sommeren og høsten er det de som forsyner fabrikken med råvarer, og sørger for at du kan velge mellom et stort utvalg friske salater i butikken.

– Vi bruker alltid norske råvarer når vi kan, og får blant annet grønnsaker fra Elstøen Gartneri i Buskerud, sier Michael og holder frem en hodekål fra gartneriet.   

– Når råvareproduksjonen begrenses av de norske årstidene, importerer vi fra land som Italia og Spania.

Men på sikt kan forhåpentligvis også mengdene importert salat reduseres. Coop Industri, som Ferskvarehuset er en del av, er nemlig i gang med pilotprosjektet «Himmelgrønt», som innebærer det som heter vertikal dyrking: dyrking innendørs, og i høyden.

– Her vil det være et strengt kontrollert miljø, der salaten får optimal temperatur, næring og lysforhold, og uten at ytre faktorer som vær og vind kan påvirke vekst og utvikling.

Historien bak maten

Nå, når du tilbereder salaten eller setter lapskausblandingen på kok, kan du tenke på reisen den har hatt. Fra åkeren, gjennom en høyteknologisk salatfabrikk, og helt frem til kjøkkenbenken din.