5 tips for å få kresne barn til å spise mer frukt og grønt

1. Tilby ofte, uten å presse

Ikke gi opp selv om barnet sier nei til paprika, agurk eller brokkoli. Tilby frukt og grønt igjen og igjen, men uten press, mas eller krav om å smake.

– Sett frukt og grønt frem på bordet, spis selv og vis at du liker det. Barn lærer mer av det vi gjør enn det vi sier, sier Susanne. 

Samtidig er hun tydelig på at press sjelden fungerer.

– Server maten og tilby det som er laget uten å gjøre noe poeng ut av det. Sørg gjerne for at det står én ting på bordet som du vet barnet liker. Da vet du at barnet får i seg noe, samtidig som det får mulighet til å utforske noe av det andre som serveres.

Barn har, i motsetning til oss voksne, ofte gode sult- og metthetssignaler. Hvis de ikke vil spise, kan det rett og slett hende at de ikke er sultne.

2. La barna hjelpe til med maten

Er det ett råd Susanne trekker fram igjen og igjen, er det dette: La barna være med.

– Det er mye større sjanse for at de spiser maten hvis de har vært med på å lage eller planlegge den. 

Det trenger ikke være avansert. Små barn kan rive salatblader eller brokkolibuketter. Litt eldre barn kan kutte grønnsaker, røre i gryta eller krydre potetene.

– La dem gjerne være med på planleggingen også. Spør hva de vil ha til middag neste uke, gi dem to alternativer og la dem velge. Forbered dem på hva som kommer og la de få en følelse av at de har vært med å velge. Barn elsker medbestemmelse.

Grønnsaks-wings: Har du barn som ikke vil spise blomkål, brokkoli, potet eller andre grønnsaker? Prøv «grønnsaks-wings»! Krydre med paprikapulver, hvitløkspulver, oregano og salt og stek i ovnen til de er sprø. Kan toppes med litt parmesan for ekstra krønsj! Dypp i rømme eller annen dipp. 

3. Gjør måltidet morsomt

Noen ganger skal det ikke mer til enn litt fantasi. På skolekjøkkenet opplevde Susanne Tiller at kreative navn og morsomme historier gjorde maten langt mer spennende for barna. Paprikastaver ble til blekksprutarmer, og svarte bønner til bønnetroll.

Et annet effektivt grep var å fortelle morsomme fakta om maten.

– Alle grønnsaker har jo en superkraft! For eksempel kan gulrøtter gi bedre syn i mørket, spinat gjøre deg like sterk som Hulken og laks gjøre hjernen skarp som en detektiv. Barn vil vite hvorfor de skal spise noe, og da er det vår jobb å gi dem en grunn som de synes er god nok, sier Tiller.

Hun oppfordrer også foreldre til å senke skuldrene rundt middagen.

– Kanskje dere skal spise middagen på gulvet en dag? Eller prøve spisepinner? Måltider trenger ikke være så seriøse hele tiden. Med en gang det blir litt lekent, skjer det noe. Barna ler, blir nysgjerrige og plutselig er det noen som tør å smake.

4. La barna plukke maten sin selv 

Mange barn liker rett og slett ikke mat som er blandet sammen. Ikke fordi de er vanskelige, men fordi de ikke vet hva som skjuler seg i den. Derfor er et godt tips å servere maten i skåler hver for seg, slik at barna kan plukke det de vil ha. 

– Tenk på det som taco hver gang. I stedet for å servere alt ferdig blandet, kan du sette frem ulike skåler. Da får barna oversikt og kontroll, noe som gjør maten mindre skummel.

5. Lag mat som trender på sosiale medier

For eldre barn og ungdommer kan TikTok og Instagram være en overraskende god alliert. På Lysejordet skole opplevde Susanne at enkelte mattrender skapte full jubel.

– Jeg lagde mat med sjetteklassinger da «Samyang-nudler» var kjempestort på TikTok. Bare det å nevne navnet gjorde at alle ble engasjerte.

Selv om retten ikke nødvendigvis er den sunneste i originalversjonen, går det an å bygge videre på ideen, mener hun. 

– Tilsett egg, grønnsaker eller andre råvarer, og bruk trenden som inngangsport. Hvis barna synes maten er kul, har du allerede kommet langt.

Faktaboks:

Kresen eller helt normal? 

Mange barn blir mer skeptiske til mat rundt 1,5–2 års alder. Dette kalles matneofobi og er en helt normal fase der barnet søker trygghet i det som er kjent. I denne fasen kan de bli mer skeptiske til mat de ikke kjenner igjen, eller til mat som ser annerledes ut enn sist. Matneofobi er en naturlig del av barnets utvikling, og går som regel over av seg selv.