Fastelavn
Bli inspirert hos Coop MegaAlle elsker fastelavnsboller! Men når er fastelavn, hvorfor feirer vi egentlig fastelavn, og hvordan lager du luftige fastelavnsboller med deilig fyll?
Hele nordens favorittboller
Fastelavnsbollene kan man spore helt tilbake til 1500-tallet. I Sverige kalles fastelavnsbollene for semlor. De fylles med mandelmasse som blandes med litt av bollemassen, og toppes med krem.
Danskene har ikke bare én, men to typer fastelavnsboller! Den første versjonen er hveteboller fylt med vaniljekrem og mandelfyll, og pyntet med sjokoladeglasur på toppen. Den andre versjonen er kanskje enda mer spennende. Der lages bollen av wienerdeig, og fyllet varieres i det uendelige med kremer, syltetøy, remonce og glasurer!
Når er fastelavn?
Fastelavn er den søndagen som kommer syv uker før 1. påskedag, og i år faller fastelavn på søndag 15. Februar. Men visste du at det egentlig var på dagen vi nå kaller Pannekakedagen, eller Fetetirsdag, at man tradisjonelt spiste fastelavnsboller?
Hvorfor feirer vi fastelavn?
Nå til dags er fastelavn mest en god anledning til å kose seg med fylte fastelavnsboller, men fra gammelt av skulle fastelavnssøndag innlede de tre siste dagene før fasten. Den varte i hele 40 dager, og det var ikke lov å verken drikke alkohol eller spise kjøtt. Fastelavn er egentlig en katolsk skikk, men selve ordet stammer fra tysk og betyr «kvelden før fasten».
I Norge er det ikke så mye igjen av fastetiden. Vi har droppet de 40 dagene og feirer med fastelavnsboller og fargerikt fastelavnsris i stedet. I mange land markerer fastelavn også slutten på karnevalet.
