Storfe

Norske storfe er friske, og systematisk avl og registrering av helsedata gjør at man har svært god oversikt over velferden for norske storfe. Fra 1. januar 2022 starter dyrevelferdsprogram for storfe. Dette vi gi mulighet til å overvåke besetningene og styrke rapporteringen. Lovpålagte veterinærbesøk, atferd og oppstallingsforhold, fôring og helse, rutiner og andre forhold vil registreres.

Her presenteres viktige krav i norsk regelverk og resultater fra våre hovedleverandører.

Leveforhold

• Storfe som holdes i fjøs må slippes ut på beite eller luftegård minst 8 uker i løpet av sommerhalvåret. For dyr i båsfjøs er kravet minst 16 uker. Kravet gjelder ikke for ukastrerte okser eldre enn 6 måneder. I 2021 var 68 % av norske melkekyr i løsdrift. Det vil si at de oppholder seg i fjøs der de kan bevege seg fritt rundt. Innen 2034 skal alle storfe i Norge holdes i slike fjøs. 

• Kalver opp til 8 ukers alder kan holdes i enkeltbinge, men må kunne opprettholde visuell og fysisk kontakt med andre kalver og storfe.

• Ca. 60 % av melkekyr og 20 % av ammekyr som leveres til vår hovedleverandør har tilgang på kubørste.

• Det er krav om regelmessig undersøkelse og beskjæring av klauver. Halte dyr blir registrert og følges opp.

Kirurgiske inngrep

• Avhorning skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling. Avhorning av storfe over 6 uker er kun tillatt ved medisinsk behov, utført av veterinær. Det er forbudt å bruke kaustisk pasta for avhorning.

• Nasjonale data viser at ca. 26 % av norske kalver er født uten hornanlegg.

• Amputasjon av hale på storfe forbudt og utføres kun hvis veterinær mener det er medisinsk behov.

• Vår hovedleverandør har registrert kun et fåtall kastrerte okser ved sine slakterier de senere år.

Skader, sykdom og dødelighet

I melkeproduksjon rapporteres en rekke konkrete velferdsparametere knyttet til tema som avdrått, livslengde, stoffskifte, jurhelse, fruktbarhet, ungdyr, avhorning, døde kyr, kalver og klauv. Dette er data som er viktige for å sikre god dyrehelse og -velferd.

Sykdom og skader hos dyrene registreres av Mattilsynet på slakteriet gjennom såkalt «utvidet syksdomsregistrering». På grunnlag av dette får produsenten tilbakemelding om funn knyttet til dyrehelse, skader og velferd. Sykdomsstatistikk er tilgjengelig for produsenten, slakteri og bransjeorganisasjoner. Slakteriets ansatte har en aktiv holdning og et ansvar for å følge opp dyrevelferden hos produsentene. Døde dyr hos produsentene registreres i helsekort til dyret og rapporteres videre til flere instanser.

Dyr som dør under transport eller ved oppstalling på slakteriet registreres, og årsakene analyseres og følges opp av slakteriet. 

Foto: Guro Hansen

Transport, avliving og slakt

Det norske regelverket stiller krav om maksimal transporttid for slaktedyr som er 8 timer. Transporttid for slakteriene Coop benytter, varierer noe.  Gjennomsnittlig transporttid for storfe hos vår hovedleverandør var i 2021 3,8 timer og så godt som alle dyr ble transportert innen maksimal transporttid.

Alle norske dyr bedøves før slakting. Slakteriene har systematisk overvåking av bedøvelse. To av slakteriene vi benytter registrerer antall storfe hvor ekstra bedøvelse har vært nødvendig, enten fordi bedøvelseseffekten har vært usikker, eller fordi skuddet ikke har vært plassert optimalt.