8 vanlige spørsmål om «kresne» barn

1. Er det greit å gjemme grønnsaker i maten?

Ja, det kan være en god løsning for noen familier.

– For noen kan det være en god måte å senke skuldrene på. Da vet man at barnet får i seg litt ekstra grønt samtidig som man jobber med smaking ved siden av, sier Iselin.

Samtidig er både hun og Susanne opptatt av at grønnsaker også bør serveres synlig innimellom. Barn blir kjent med mat gjennom å se, lukte, ta på og etter hvert smake. Derfor er det viktig at de også får møte grønnsakene slik de faktisk ser ut.

2. Hvor mange ganger må et barn møte en ny matvare før det liker den?

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Forskning viser at barn ofte trenger mange eksponeringer før de aksepterer en ny matvare. For noen kan det dreie seg om ti til femten møter eller mer.

– Det viktigste er å fortsette å tilby maten uten press, selv om barnet sier nei de første gangene, sier Susanne. 

Les også: Hvorfor blir barn kresne?

3. Bør barnet spise opp grønnsakene før det får dessert?

Nei, det anbefaler verken Susanne eller Iselin.

– Hva lærer barnet hvis det må spise brokkoli før det får pasta? At pasta er premien og brokkoli er straffen, sier Susanne.

Når måltidet blir en forhandling, kan motstanden mot maten bli større. Det fungerer ofte bedre å servere grønnsaker uten krav om at barnet må spise dem.

4. Hvorfor liker barnet rå gulrøtter, men ikke kokte?

Barn reagerer ikke bare på smak, men også på konsistens, temperatur og hvordan maten ser ut. Derfor kan den samme grønnsaken oppleves helt forskjellig avhengig av om den serveres rå, kokt, revet eller bakt.

Det kan være verdt å prøve ulike tilberedningsmåter før du konkluderer med at barnet ikke liker en bestemt grønnsak.

5. Er det normalt at barnet bare vil spise pasta?

Ja, mange barn går gjennom perioder der de foretrekker noen få matvarer de kjenner godt. Det betyr ikke nødvendigvis at de kommer til å spise slik for alltid. Fortsett å servere variert mat, men la også barnet ha noe kjent og trygt på tallerkenen.

6. Hvordan kan jeg få inn mer frukt og grønt i en travel hverdag?

Det trenger ikke være komplisert. Små grep kan gjøre stor forskjell. Frosne grønnsaker er en enkel løsning når tiden er knapp, og et fat med oppskåret frukt og grønnsaker gjør det lettere for barna å forsyne seg selv.

Susanne anbefaler også å servere maten som et plukkfat.

– Et plukkfat med ulike grønnsaker og annen mat oppleves ofte mindre skummelt enn en ferdig blandet gryterett. Når barna ser hva de kan velge mellom, får de mer oversikt og kontroll, noe som kan gjøre det lettere å utforske nye smaker, sier hun.

Iselin minner samtidig om at det er helt greit å snike inn litt ekstra grønt i sauser, supper eller gryter.

– For noen familier kan det være en god måte å senke skuldrene på. Da vet man at barnet får i seg litt ekstra grønt samtidig som man jobber med smaking ved siden av, sier hun.

Ønsker du flere konkrete råd?
Les også: Barnet mitt vil ikke spise grønnsaker – hva gjør jeg? 

7. Hvor mye frukt og grønt bør barn egentlig spise?

Kostrådene anbefaler minst fem, og gjerne åtte, porsjoner frukt og grønt om dagen. For barn er porsjonene mindre enn for voksne.

– En god tommelfingerregel er at én barneporsjon tilsvarer en liten håndfull. Barn har små hender, og porsjonene skal være tilpasset dem. Etter hvert som barna blir større, øker også porsjonsstørrelsen. Rundt tiårsalderen kan man regne én porsjon som omtrent 100 gram, forklarer Iselin.

8. Teller juice som én av dagens porsjoner frukt og grønt?

Ja, et lite glass juice kan inngå som én av dagens porsjoner frukt og grønt. Samtidig understreker Iselin at juice ikke bør erstatte frukt og grønnsaker i kosten.

– Det viktigste er at barn får i seg frukt og grønt i ulike former gjennom dagen. Juice kan være en del av kostholdet, men bør ikke erstatte hele frukter eller grønnsaker, forklarer hun.