Røra: Smaken av norsk frokost gjennom generasjoner

Fra lokal fristelse til nasjonal frokostfavoritt

Røra startet som Aksjelaget Trønderfrukt i 1938, i et gammelt meieri på Inderøy. Her leverte lokale bønder inn frukt og grønnsaker til foredling. Produksjonen på den tiden så ut akkurat som du kanskje ser for deg: driftige damer som stod over store gryter og rørte, justerte og smakte til, helt til de var fornøyde med resultatet.

Mye har skjedd siden den gang. I dag er Røra Fabrikker en del av Coop Industri, men holder fortsatt til på Inderøy. Her utvikler og produserer de syltetøy, saft, juice, leskedrikk og iste til Coops egne merkevarer: Coop- og Xtra-serien. Og her jobber det fortsatt driftige damer og menn. Produksjonsprosessen er derimot langt mer automatisert.

48 tonn syltetøy

I drikkeavdelingen produserer Røra hele 7 500 kartonger med juice hver eneste time. Og i syltetøyavdelingen? Rundt 40 tonn hver dag. 

– Jeg tror rekorden vår ligger på rundt 48 tonn syltetøy på én arbeidsdag. Og det med bare fire personer på hvert av dagens to skift, forteller Chatrine Hallem, skiftleder på syltetøyavdelingen hos Røra.

Og de ferdige produktene, de settes på bil og sendes rundt til hver eneste Coop-butikk i hele Norge.

– Det er gøy å se produktene i butikken, og vite at det er akkurat vi som står bak.

I tillegg til å produsere for Coop- og Xtra-serien leverer Røra også til flere store industrikunder, og råvarer fra Røra er å finne i kjente merkevarer i dagligvarebutikkene.

Tyttebær kjemper om bestselgerplassen

Hallem forteller at det er påleggsfavoritten jordbærsyltetøy det går mest av, tett fulgt opp av en annen klassiker: tyttebær. Regnet i kilo selges det faktisk mest tyttebærsyltetøy fra Røra.

– Man kan jo spørre seg hvem det er som spiser så mye tyttebærsyltetøy, men det er altså en av bestselgerne våre, sier Chatrine.

I tillegg til de mer vanlige syltetøyene, fører Røra også to litt mer spesielle varianter, nemlig nypesyltetøy og boysenbærsyltetøy.

– Boysenbær tror jeg ikke det er så mange som har hørt om, men det er et veldig godt syltetøy, og en personlig favoritt hos meg. Men så har jeg jo også en mor som jobbet her i 40 år, så jeg er oppvokst på boysenbær.

Selv begynte Chatrine sin karriere i Røra i mars 2024, men hun løp altså i gangene på fabrikken lenge før det.

– Det var andre regler og syn på både sikkerhet og mattrygghet den gang, så fabrikken fungerte jo nesten som min SFO, ler hun.

En ny generasjon syltetøy

Selv med lange tradisjoner stopper ikke utviklingen hos Røra. I 2022 ble maskinparken oppgradert og modernisert, blant annet med en helt ny juicelinje som gjorde at de kunne gå fra å lage 5000 kartonger juice i timen, til dagens 7500 kartonger. I 2024 kom Coop Most, Røra sitt aller første syltetøy på klemflaske. Og høsten 2025 lanseres en helt ny syltetøyserie, som inneholder hele 60 % råvarer.

– Det er en stor satsing for oss. Vi vet at forbrukerne ønsker mer bær i syltetøyet sitt, og denne serien svarer på det. Vi har jobbet tett med produktutviklerne for å få det til å smake like godt som alltid – bare med enda mer av råvarene, sier Chatrine.

Blant sortene i den nye syltetøyserien finner vi nettopp boysenbær, Chatrines barndomsfavoritt.  

– At vi nå tar boysenbærene inn i en ny serie med enda høyere råvareinnhold, synes jeg er veldig spennende. Kanskje enda flere kan få øynene opp for dette syltetøyet? 

Råvarer fra hele verden – og rett fra nabolaget

Hos Røra bruker de norske råvarer når de kan. Årstidene i landet vårt gjør det likevel utfordrende å lage produkter på norske frukt og bær alene. For å levere produkter i like stort volum som det Røra gjør, må råvarene komme fra mange kanter. Noen er fra norske bønder og gartnerier, noen kommer fra Finland og Polen, og andre helt fra Egypt eller Brasil.

– Det viktigste for oss er kvaliteten. Vi har en egen kvalitetsavdeling som tester alle råvarene vi tar imot. Uansett hvor de kommer fra, skal standarden være høy, sier Chatrine.

– Folk skal vite at produktene vi lager, og råvarene vi lager det av, er skikkelige greier.

Arbeidsplassen som varer livet ut

På Røra er det mange som har blitt værende i flere tiår. Enkelte har 30–40 års fartstid, og jobber skulder ved skulder med nyansatte i 20-årene.

– Jeg tror det sier mye om miljøet her. Vi har det sosialt, vi tuller og ler selv om jobben er fysisk tung. Folk her har også et eierskap til produktene vi lager, og det gjør oss veldig gode sammen, sier Chatrine.

For Røra handler det ikke bare om å fylle hyllene, men om å ta vare på tradisjoner, utvikle produkter videre og levere smaken nordmenn forventer – år etter år.